Hva synes jeg om bildeboken Fugl av Lisa Aisato?

Jeg gledet meg til å samlese Fugl - spesielt fordi Lisa Aisato er en av mine favorittillustratører.
Hun klarte det igjen med Fugl - å fascinere meg med sin særegne, frodige og fargerike strek.

Ettersom vi er flere bokbloggere som samleser Fugl, har jeg kikket på hva noen av de andre bloggerne har skrevet om bildeboken.
Det siste blogginnlegget jeg leste var KNIRK sitt, og hun har foretatt et leseeksperiment hvor hun startet samlesingen med kun å forholde seg til bildene i Fugl. Hun noterte historien hun leste ut fra bildene, og leste bildeboken deretter pånytt, og nå med fokus på teksten. På bloggen hennes kan du lese resultatet av eksperimentet hennes.

Da jeg tok min bachelorutdannelse i bibliotek- og informasjonsvitenskap for noen år siden, valgte jeg ved flere anledninger å analysere bildebøker i forbindelse med oppgaver i litteraturanalyse. Kjernen i bildebokanalyse blir å se på og vurdere samspillet mellom bilde og tekst. I et godt samspill komplementerer bilde og tekst hverandre, og hverken tekst eller bilde er overflødig, men de bidrar med noe mer - det lille ekstra som den ene ikke kan fortelle uten den andre.
Ja slik velger jeg å forklare det. Bloggeren Silje  har tatt nærmere for seg dette samspillet i sitt innlegg om Fugl, og hun har sett på Aisato sin bruk av perspektiv og bildeutsnitt, som visuelle virkemidler for å dempe, forsterke, understreke og fremheve.

MEN, det var ikke slik jeg leste Fugl, denne gangen. Jeg har ikke fokusert på samspillet mellom bilde og tekst. Jeg leste Fugl uten å analysere - jeg tok utgangspunkt i leseglede.
Fugl ga meg uten tvil leseglede - takk Lisa Aisato. Takk for din fintriste historie om det å drømme, lengte og håpe.

Alle bilder er tatt av meg.